Judee Sill var en dame med nydelige sanger på 70-tallet, mange med kristne tekster. Hun døde dessverre tidlig på grunn av overdose med piller. Jeg er ekstremt fascinert av melodien i “Jesus was a crossmaker”, ettersom jeg aldri har hørt noe lignende. Den slår meg som helt særegen.
I tillegg er det en dyp og fin tekst, som beskriver en åndelig kamp, uten at jeg skal sitte her å si at jeg forstår hva hun flere steder vil frem til. Teksten fikk meg også til å tenke på noe som det er rart jeg ikke har tenkt på før:
Jesus døde på et trekors, og han var snekker, altså arbeidet han med tre. Joda, Josef var riktignok tømmermann, så i et slikt lys er det forståelig at Jesus ble satt til å snekre. Men kan det tenkes at det også var en høyere mening med at han skulle arbeide med tre? Jesu levebrød ble hans eget henrettelsesvåpen.
Uansett, om dere er interressert, kan dere lese om Sills fascinerende og tøffe liv her, gjerne mens dere hører denne vakre sangen.
Sweet silver angels over the sea
Please come down flyin’ low for me
One time I trusted a stranger
Cuz I heard his sweet song
And it was gently enticin’ me
Tho there was somethin’ wrong,
But when I turned he was gone.
Blindin’ me, his song remains remindin’ me,
He’s a bandit and a heart breaker,
Oh, but Jesus was a cross maker.
Sweet silver angels over the sea
Please come down flyin’ low for me
He wages war with the devil
A pistol by his side
And tho he chases him out windows
And won’t give him a place to hide,
He keeps his door open wide
Fightin’ him he lights a lamp invitin’ him,
He’s a bandit and a heart breaker,
Oh, but Jesus was a cross maker
Sweet silver angels over the sea
Please come down flyin’ low for me
I heard the thunder come rumblin’
The light never looked so dim
I see the junction git nearer’
And danger is in the wind
And either road’s lookin’ grim
Hidin’ me, I flee, desire dividin’ me,
He’s a bandit and a heart breaker.
Oh, but Jesus was a cross maker
Yes, Jesus was a cross maker
Sweet silver angels over the sea
Please come down flyin’ low for me
One time I trusted a stranger
Cuz I heard his sweet song
And it was gently enticin’ me
Tho there was somethin’ wrong
But when I turned he was gone
Blindin’ me, his song remains remindin’ me,
He’s a bandit and a heart breaker,
Oh, but Jesus was a cross maker.
Sweet silver angels over the sea
Please come down flyin’ low for me
EDIT: Jeg slenger ved et par låter til av henne som også fortjener å høres
Det er kanskje rart å se meg skrive om noe annet enn innvandring og islam, siden det er mye fokus på dette, men det er sannelig godt med noen avbrekk i blant også. Nå er det tid for musikkhjørnet.
Jeg har vært fan av Eminem siden jeg var fjortis, noe som begynner å bli en stund siden nå. Da Relapse kom ut, mente jeg det var et par gode sanger der, men jeg mente at han hadde tapt seg. Det er noen år siden Eminem har hatt låter som kommer i nærheten av klassikere som “Stan”, “The way I am”, “Marshall Mathers” og “Bonnie and Clyde” for å nevne noen. Så hva mener jeg om “Recovery”?
La oss gjennomgå Eminems karriere, før jeg kommer til dèt.
Rett fra gaten
Han ble først kjent for verden med låten “My name is” i 1999. Foruten lignende tulle-sanger som “Slim Shady”, hadde Eminem i stor grad en gangstaprofil. Det merkes kanskje sterkest i låter som “Kill you”, “Guilty Conscience”, “Drug Ballad” og “Bitch please 2″. Gjennom hans andre, tredje og fjerde album “The Slim Shady LP”, “The Marshall Mathers LP”, og “The Eminem Show”, merker vi denne stilen. (Det mange ikke vet er at hans første album var “Infinite” som hadde en svært laidback stil, til motsetning fra den aggresive stilen han fikk da han ble signet av Dr.Dre). I 2006 utga han dessuten albumet: “Eminem Presents: The Re-Up”, for å promotere nye artister for Eminems plateselskap, Shady Records. Platen, som forøvrig solgte som hakket møkk, markerte nok en gang Eminems “gangsta”-image som artist.
Markant endring
2 år før “The Re-Up”, ga mr.Shady ut “Encore”, det første albumet som skulle få blandet kritikk av hiphop-hoder og fans – da på tross av at albumet var en stor kommersiell suksess. Denne gangen var nemlig låtene mye enklere bygd opp enn tidligere. Jeg synes også at det ikke kom like mange ess ut av ermet, men jeg likte veldig godt “Like Toy Soldiers”, og “Rain Man”. Det var på denne tiden at Eminem begynte å bli avhengig av stoff.
Hele 5 år senere, mens giften fra pillene fortsatt er i kroppen hans og han kommer ut av rehabilitering, gir han ut albumet “Relapse”. Teknikken med veldig enkle musikalske låter fortsetter han med, men han demonstrer likevel i låter som “3 a.m”, at han er en av de dyktigste (etter min mening DEN dyktigste rapperen og skribenten). “Gangsta-feelingen” er imidlertid ganske fraværende, og i hans “refill”-pakke til “Relapse”, hører vi at Eminem har slått seg på en svært kommers bølge, da vi hører han rappe med blant annet Drake og Lil Wayne i Forever.
Selv hadde jeg aldri trodd at han kunne samarbeidet med Lil Wayne. I hans nyeste album sa han at det var rett før han disset Lil Wayne i en låt, og jeg undrer meg over hvorfor han ikke gjorde det (selv om han sier motivet var misunnelse og det er selvsagt et dårlig motiv).
Ny(kter)
Nå i 2010 – 11 år etter han ble verdenskjent- har Eminem kommet ut med ferske “Recovery”, og han har blitt nykter. Dette er en radikal endring fra Em´s tidlige karriere, men på samme tid er det en bekreftelse av den retningen han har tatt de siste årene. “Gangsta-feelingen” er fraværende, på tross av at Eminem er sintere enn på lenge. Noen låter er garantert sjakktrekk fra ham etter min mening (selv om jeg ikke kan fordra hit-singelen “Not Afraid”) – men da tenker jeg på sanger som “Love the way you lie” med Rihanna, “Wont Back down” med Pink, “25 to life” og ikke minst den briljante “Cinderella man”. Han viser enda sterkere hvor dyktig han er teknisk og som skribent.
Denne cdeen er kommers og pop-aktig tvers i gjennom, og flere kritikere sier at Eminems typiske gode humor og provokative dagsaktuelle kritikk likke enger er tilstede slik som før. Albumet er imidlertid ikke uventet en kommers suksess, og for min egen del liker jeg det mye bedre enn “Relapse”, men altså ikke like mye som hans tidligere utgivelser. Siden jeg stort sett ikke hører på popmusikk, må jeg faktisk si at jeg liker Eminems aller første album, “Infinite” bedre enn hans nyeste. Imidlertid har han selvsagt kommet utrolig langt siden den gangen i forhold til teknikk og låtskriving, så jeg forstår de som er uenig med meg om akkurat dèt. Sjekk forøvrig også ut Side2s to anmeldere som er rykende uenig i hva de mener om Recovery.
EDIT: en viktig ting jeg burde ta med er at Eminems låt “Youre never over”, der han hyller sin avdøde kompis Proof, er en låt som absolutt fortjener skryt. Den kan du høre her:
Veien videre
Så gjenstår det å se hvilken retning Eminem velger å følge ved neste utgivelse. Jeg mener det er ingen skam for ham å snu, og la seg inspirere mer av sin tidligere stil. Jeg foretrekker de rap-artistene (og artister generelt) som går mot strømmen og ikke bryr seg om hva som er in her og nå.
Jeg kan imidlertid trøste meg med at Em ikke har begynt med autotune. Skjer det, er min tid som fan av ham definitivt over (men jeg tror ikke at det skjer).
Legger ved her låten “Love The Way You Lie” fra Recovery og “Infinite” fra albumet Infinite, som sagt var Eminems første album fra 1996, forøvrig samme året rap-legenden Tupac ble skutt og drept.
EDIT: I rettferdighetens navn, så legger jeg ut bonus-trackene til Recovery, som er deilige på alle måter! De var en lettelse å få høre. Disse er (enda) ikke lagt ut på Spotify, og “Ridaz” (første låten) er produsert av Dr.Dre…en av de feiteste beatene jeg har hørt på lenge =) Værsego:
“(..) Vi mennesker (er) helt åpenbart tilpasset til hverandre, det vil si til å leve i samfunn med andre som ligner på oss selv. I Vesten har det den senere tid vært en utbredt forestilling at etnisk mangfold er sunt og godt, men enkel evolusjonsbiologi tilsier at slikt mangfold er vanskelig å håndtere og gir opphav til problemer. Erfaring fra områder med etnisk mangfold av betydning, bekrefter da også at det faktisk er akkurat slik.”
- Henry Harpending, som blant annet har studert genetisk mangfold innen og mellom menneskelige populasjoner i global målestokk, og i fjor utga boken “The 10,000 year explosion”, sammen med Gregory Cochran.
Kilde: Harpendings egen artikkel, “Menneskelig evolusjon” i Appendiks A i boken “Selvmordsparadigmet”.
om at en overveldende majoritet av skolebarna i Groruddalen har fremmedkulturell bakgrunn, og konsekvensene dette påfører de etnisk norske barna på grunn av norske politikeres politiske korrekthet: Moralismen blir lansen vi spidder oss selv på
Jeg fant i dag en bloggpost hos bloggeren Valgerd, som er etnisk norsk og muslimsk konvertitt. I hennes bloggpost “kommentar til dagens portrettintervju i Klassekampen”, forsvarer hun salafi-islam, og hun sier også at det står i Koranen at den er “åpenbart perfekt”, og at derfor det “rene” Islam er det sanne Islam og at muslimer er pålagt å følge profetens eksempel.
Da skrev jeg følgende kommentar til henne (som vi får se om hun godkjenner):
Valgerd, problemet verden står overfor i dag er ikke først og fremst voldelig islam, men politisk islam. (selv om det skal sies at rundt 15.500 terrorangrep i Islams navn har blitt foretatt siden 11.september 2001, og drapet av mange uskyldige amerikanere – fred være med dem).
Etter hva jeg har lest er de fleste salafister for politisk islam, og da er det skremmende å lese om denne reformasjonen som foregår (som du av en eller annen grunn ønsker velkommen i en annen post). En reformasjon som gjør mainstream islam mer fundamentalistisk, må bekjempes. Det foregår i dag en økende kulturkonflikt, noe som går ut over integreringen av muslimer i Europa.
Jeg synes det er veldig merkelig at man kan snakke om noen “ren” islam, ettersom Muhammed stod for flere angrepskriger, ettersom han støttet kvinneundertrykking og ettersom han – etter dagens standard – ville bli stemplet som pedofil. Og vi har masse kunnskap i dag som viser at om en mann i 50-årene er sammen med en jente på 9 år, så er det feil.
I tillegg synes jeg det er skremmende at flere og flere muslimer støtter sharia i lovverket som noe som kan være “ved siden av” de europeiske lovene. Erna Solberg har vært så naiv å foreslå dette, men heldigvis er det stor flerpolitisk motstand mot noe sånt her i Norge – men ikke fra Islamsk Råd Norge og noen muslimske trossamfunn også her. Det snodige er at selv om de altså har avslørt seg selv som islamister så får de fortsatt statsstøtte. Og det er også rart at Erna Solberg ikke ble bedt av sitt eget parti om å gå av.
Tariq Ramadan og Yusuf al-Qaradawi skal forøvrig sammen lage en forfatning for europeiske muslimer, som er ment å sikre deres “rettigheter” til å assimilere seg i de europeiske landene.
Natt til søndag begynte jeg å prate med en mørk fyr som snakket engelsk til meg på Torgallmenningen. Han så arabisk ut, og jeg har fått et inntrykk av at mennesker fra østen er mye mer sosiale og utadvendte enn mange av oss nordmenn er.
Han satt på en benk spurte meg om jeg likte sport. “Nei jeg liker ikke sport”, sa jeg. Men jeg ble litt nysjerrig på hvordan denne karen var, og hvor han kom fra. Jeg spurte hvor han var fra.
“Jeg er fra Gaza”, sa han.
“Oj, det er veldig interresant, for jeg ser på meg selv som en Israel-venn”, sa jeg og hintet til en diskusjon.
Han var åpenbart ikke interressert i det, og så ikke ut til å bry seg om hva jeg nettopp hadde sagt om meg selv; “Politikk og religion er ikke så interresant for meg”, sa han.
Men vi begynte å snakke litt om de tingene likevel. Han spurte meg hva jeg mente om moralen i det norske samfunnet, knyttet til at så mange foreldre her går fra hverandre. Jeg sa at jeg trodde vi hadde noe å lære av østen på det området, men at på samme tid skremte det meg at mange muslimer blander politikk og religion. Jeg sa også til ham at jeg trodde det i fremtiden ville bryte ut borgerkriger i Europa mellom europeere og muslimer fordi mye av deres verdier er så forskjellige fra våre.
“Det tror jeg du har rett i. Det kommer til å bryte ut borgerkriger etterhvert. Kanskje ikke i vår levetid, men det vil skje”, svarte han.
Så spurte han igjen: “Så du liker ikke sport altså? Fotball?”
Jeg svarte: “Hehe, nei det der er ikke noe for meg. Det har aldri vært det”.
“Det var hyggelig å snakke med deg”, sa jeg.
“Samme her!”, sa den fremmede mannen, som på flere måter overrasket meg med sine svar.
Jeg vet at mange kristne ikke kommer til å like noe av det jeg skriver nå – og jeg er selv kristen. Men som jeg har vist til gjennom mange innlegg, og som det finnes rikelig med informasjon om, så har Europa store utfordringer i forhold til å integrere mange muslimer.
Flere på venstresiden snakker derfor om at muslimer ikke burde ha egne skoler. Dermed er de også konsekvente – i motsetning til deler av høyresiden – og er dermed skeptisk til religiøse skoler generelt.
Og hvordan kan vi si at de ikke har et poeng? Jeg er selv på høyresiden politisk, men en må jo bare anerkjenne gode poeng fra venstresiden – den sjeldne gangen de kommer ;P
Joda, vi kan si det slik at kristne absolutt i det store og brede klarer å skille religion og politikk adskillig sterkere enn muslimer. Mange av de kristne er – foreløpig i hvert fall – fortsatt etniske europeere. Dermed er de innforstått med de europeiske spillereglene, og også det skillet vi europeere har gått inn for mellom religion og politikk, forøvrig inspirert av Jesus selv.
Så man kan derfor, om man velger å tenke pragmatisk, og fjerne den konsekvente tankegangen, argumentere for at muslimske friskoler ikke burde tillates mens kristne burde tillates.
På den annen side kunne man gått inn for en jevnlig og streng sjekk av muslimske skoler for å sjekke at de lærer bort det de skal eller burde: Respekt for andres livssyn, respekt for homofile og kvinner, ingen islamisme, ingen støtte til ekstremister, lære om evolusjonsteorien og Big Bang, for å nevne noe.
Men siden grunnskolen faktisk ikke bare eksisterer for å gi teoretisk læring – f.eks om de som er ulike, men også er betydelig viktig som sosial arena, der man også lærer de som er ulike fra en å kjenne, så er en offentlig skole særdeles viktig.
Kanskje vi alle i fellesskap, for både nordmenns flest og innvandreres beste, kunne blitt enige om at nye kristne friskoler dermed ikke fikk lov å etableres, slik at staten dermed også med troverdighet kunne si nei til muslimske friskoler?
Nederlandsk politi skal kle seg ut som jøder, for å avdekke antisemittisme i innvandrertette områder i Amsterdam, mens jødiske dansere nylig ble steinet av muslimsk barn og ungdom i Sahlkamp i Tyskland. “Ut med jødene”, ble det ropt.
DagenMagazinet kan dessuten fortelle om et arabisk barnekor, som vinner rekordpopularitet i den arabiske verden, og blitt en hit å arabiske og verdensvide web-steder. Det kan høres søtt ut det, men når refrenget er: “Når vi dør som martyrer/vil vi komme til himmelen”, med referanse til Israel/palestina-konflikten, kan man spørre seg hvor sjarmerende det egentlig er.
Tidligere statsminister i Israel, Golda Meir, ble spurt når det vil bli fred i Midtøsten. Hun svarte: “Det vil bli fred i Midtøsten når araberne elsker barne sine mer enn de hater oss.”
Etter å ha sett videoen, får en konkludere med at det enda ikke har skjedd.Her er den:
