Jeg leste noe i boken “Nasjonalstaten” av Sigurd Skirbekk i dag som gjorde meg sjokkert og sint. Tv-serien “Drømmen om Norge” som ble sendt av NRK i tolv episoder i 2005, fikk kraftig kritikk av Psykoanalytiker Bernt Stokstad, og historieprofessor Øystein Rian. Kritikken er selvsagt treffende, men se bare hvilke svar de fikk tilbake.
Førstnevnte skrev i Aftenposten 28.12.05 at “Den til tider selvpiskende nedvurdering av oss selv, som bl.a. kommer frem i “Drømmen om Norge”, bekrefter i alle fall at masochismen er en del av den norske offentligheten”.
Rian var ikke mindre nådig i sitt innlegg i Dagbladet 01.03.05, da han skrev at serien fremstiller norske 1800-talls bønder som “fjollete, kopete, skitne og dårlig kledde, ei flirende brur som lå i låvehalmen sammen med en fremmedkar (vår sjarmør) natta før hun skulle gifte seg, og en felespiller som spilte falskt. Vi hørte om “et lutfattig land”, “en ung nasjon”, “nasjonalisme importert fra Tyskland”, og vi møtte en manipulerende Bjørnson, som så hvilket uverdig liv bøndene levde, og skulle misjonere overfor dem med bondefortellingene sine – han ble lett gjennomskuet og satt på plass av vår sjarmør som trolig kom rett fra kafèlivet på Grünerløkka, der han må ha lært den ironiserende bondeforakten. Ikke ett ord om at dette var et gammelt bondesamfunn som hadde utviklet en formsans i atferd og skikker som langt overgikk det vi opplever i dagens norske samfunn, at bøndene var gløgge og tilpasningsdyktige, slik økonomi-historikere har påvist i mange år nå”.
Produsentene bak serien gikk dermed ut og forsvarte serien sin i Dagbladet 04.03 samme år, der de skrev at harseleringen var holdbar, fordi “vår nasjonale identitet er et produkt av en målrettet branding-kampanje” og fordi “nasjonalisme sprer seg og kultur er blitt et politisk redskap for å ekskludere folk med annen etnisk bakgrunn”.
Makan til frekkhet og arroganse. Det er ganske utrolig at mennesker – når de blir tatt så tydelig med buksen nede – oppfører seg som drittsekker, blottet for anger eller unnskyldninger. Sannheten måtte vike for “toleransen”, for disse menneskene trodde enkle nordmenn kunne trigges til å bli (mer) rasistiske på grunn av en serie om Norge før i tiden. Vi kunne ikke bli tillatt å få høre om en for flott felles historie, fordi det ville “støtt” minoriteter.
Slikt er ondskap forkledd som godhet.
Hei, det er sørgelig, men både nasjonalfølelse og kulturbevissthet er upopulære verdier for tiden. Det er typisk at man harselerer med dette, akkurat som man harselerer med det meste som til nå har vært regnet for godt og har hatt positive fortegn.
De som gjør dette burde forklare seg nærmere! Er de, som mange hevder, nyttige idioter for “den nye verdensorden”? Løpegutter for “Globaliseringsforkjemperne”?
predikeren´s last blog ..PC-trøbbel
Så sant, så sant, Predikeren. Her burde NRK gjort jobben sin og stillt dem til veggs
Meget bra formulert fra Tankekorset, og er helt enig i sak!
… Og “Pauli ord” fra Predikeren, som bl.a. spør; “De som gjør dette burde forklare seg nærmere! Er de, som mange hevder, nyttige idioter for “den nye verdensorden”? Løpegutter for “Globaliseringsforkjemperne”?” -
Forsker og Forfatter Ole Jørgen Anfindsen kommer litt inn på det totalitære aspekt ved 68-generasjonens hegemoni i et innlegg på verdidebatt.no fra i går, under tittelen “Sannhetens pris – meninger og mediemakt”;
- “68′er-generasjonen mener om seg selv at de står for frihet. For eksempel fri sex, kvinnefrigjøring, (forholdsvis) fri innvandring, og litt til i samme gate. En sak er at disse tingene ikke nødvendigvis fører til frihet. En annen sak er at 68′erne (her brukes dette begrepet som en forenklet samlebetegnelse på alle som støtter det rådende regimet) utviser stadig sterkere, totalitære tendenser når de møter motstand. Det er ikke bare det at 68′ere ikke liker/spiser seipanetter, de liker ikke å bli motsagt heller. Den som stiller spørsmålstegn ved 68′ernes dogmer, er selvsagt rasist, fascist eller nazist; alternativt er vedkommende syk (han eller hun lider da gjerne av en eller annen fobi)…” -
Dette siste er skrevet i forbindelse med en annen interessant sak (Eva Herman saken fra Tyskland), men er evig aktuelt, hva gjelder den tvangs-pålagte venstrevridde konsensus som har vært toneangivende så alt for lenge. Men saker og ting er nu i forandring;
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat9/thread68390/
Men det forandrer jo ikke på hovedpoenget. Den nasjonale identiteten, vårt bilde av bondesamfunnet på 1800-tallet, litt flåsete tabloidisert som at folk flest melket sine fire kyr på ei seter — ikledd bunad — er rasende uhistorisk. I tillegg er det påvist mange steder at dette bildet er blitt relativt bevisst propagandert inn i folket, gjennom blant annet skolens historiefortellinger.
Norge på 1800-tallet var et intellektuelt, økonomisk og kulturelt langtvekkistan. Det var et rigid stendersamfunn med magre utsikter til forbedring for de aller fleste. Det er prisverdig å forsøke å korrigere det bildet som folk flest sitter med.
indregard´s last blog ..Afghanistan fra vondt til verre
Indregard, tror nok du burde lese det Rian skrev om igjen.
Martin´s last blog ..En bit av herlige Norge