Årets homo er oppfordreren til kirkebrenning, Kristian Eivind Espedal, også kjent som Gaahl i Gorgoroth og andre black-metal band.
Pressetalsmann for Bergen Gay Galla, begrunner det ovenfor dagens BA slik:
“Ved å ha stått frem som åpen homo, bryter Gaahl med stereotypen av homofile, men også med den stereotypiske black metal-artisten. Gaahl tør å løpe risikoen det kan være å stå frem som homo i et sånt miljø. Han lever åpent i et miljø hvor det ikke finnes åpne homofile forbilder”.
Og jeg bare tenker “vaaad?”
Altså…er det virkelig slik at det er særlig risikabelt å stå frem som homofil eller lesbisk i black metal-miljøet? Det tviler jeg sterkt på. Og greit nok at Gaahl bryter med stereotypen av homofile, men skal han få en pris for å simpelthen være seg selv?
Og å snakke om noen “stereotype” av homofile i 2010, er ikke det litt flaut, Bergen Gay Galla? Hvor mange biter egentlig på den stereotypegreien?
Nei, dette forstod jeg lite av.
Jeg tror at slike kåringer vil være helt overflødige om noen år, om de ikke allerede er det nå. Homofile er som mennesker ellers – helt vanlige.
Jeg synes egentlig det er litt festlig, i og med at i slike settinger så er bifilitet (vet ikke om du kan skrive det, men jeg gjør det likevel) mer utbredt, og mer akseptert. Men homofili er fortsatt en styggedom fra en annen verden. Litt suspekt, og litt morsomt.
Aina Catrine´s last blog ..Vente, vente, vente, vente…
Til Aina Catrine: Jeg mistenker at det gjelder jentene da?