Det er veldig sjeldent jeg har skrevet om min tro på denne bloggen. En gang for lenge siden (finner ikke lenken) spurte Undre om jeg kunne skrive et innlegg om hvorfor det er så bra å være kristen. Hvilke fordeler gir det?
Ta deg en drikk med _____ (fyll inn det som passer) å sitt ned å les. Jeg skal prøve meg.
Først og fremst kan jeg jo bare si at jeg vet ikke at Gud finnes, jeg tror sterkt på ham. Men dette innlegget er ikke ment som noe trosforsvar a la “hvorfor finnes Gud”, men som “hva er bra med kristen tro”.
En eller annen gluping sa en gang at Kirken er det eneste stedet der ingen av medlemmene er kvalifiserte. Det er en veldig god måte å si det på, men det kan lett skape misforståelser.
For det kan jo høres ut som om vi bare er en gjeng med tapere. Sånn tenker i midlertid ikke Gud.
Når folk blir frelst, kjenner de på en indre forvandling. Da vil man føle at man på en måte er forelsket eller i det minste intenst nysjerrig på noe man ikke forstår. Så man leser Bibelen og får gjerne en mer konkret forståelse av hvem Gud er, og hva han ønsker for oss.
Så ser man at man kan (må ingenting) følge de ti bud da som kristen. Og årsaken er at Jesus sier at om man elsker ham, så følger man de ti bud.
Hjertet
Det kan helt klart høres ut som flisespikkeri, men her skiller Kristendommen seg kraftig fra Islam og jødedom, for de er lovreligioner. Det vil si at de tar utgangspunkt i å nettopp gjøre det gode. Men i Kristendommen er det sånn at kravene er adskillig mindre enn i jødedom og islam som er veldig spesifikke på selv de minste daglige gjøremål. Kristendommen legger også vekt på at det gode du gjør må gjøres med gode motiver, ellers har ikke de gjerningene noe å si for Gud. Jesus kunne ikke fordra hykleri.
Man gjør det gode, fordi man allerede er frelst. Man gjør ikke det gode for å bli frelst. Men vi elsker altså Gud ved å gjøre hans bud.
Kynisme
Mange kristne har sagt at vi mennesker ikke er verdige for å være hans barn. For å komme til en evighet fri fra synden – fordi vi tillater synd. Vi forstår det gjerne ikke selv, men hver eneste dag tillater vi onde tanker og ord. Vi ler av noen, baksnakker noen, finner glede i å se andre oppleve ydmykelse på tv, vi er sløve og nekter å gjøre husarbeid for foreldre, vi blir arrogante, overfladiske, ler hånlig, setter andre i en bås, osv.
Ethvert menneske som klarer å ha selvinnsikt, forstår at det ikke er godt i ren forstand. Og det finnes få mennesker som påstår at godhet ikke finnes, at rett og galt ikke finnes. De som påstår at det ikke finnes, pleier som regel å svare når de blir konfrontert at “nei, ____ er galt!”. Alle har en grense, alle har forestillinger om moral.
Verdighet
Men vi er verdig til å for alltid leve i Guds kjærlighet. Vi er verdige fordi Gud elsker oss, fordi han skapte oss i sitt bilde (og hvordan vi skal tolke dèt er en helt annen og spennende debatt). Vi er verdige fordi han vil vårt beste. Så jo, vi er verdig – til motsetning fra hva en del predikanter har sagt.
Det er de onde kreftene som ønsker at vi skal tenke at vi ikke er verdig. At vi skal bli motløse og håpløse. At vi skal tenke at Gud ikke kan elske oss for nå har vi gått for langt. At han ikke kan tilgi at vi tok noens liv. At han ikke kan tilgi at vi har såret medmennesker osv. Men JO, han kan tilgi alt det. Problemet vårt er at vi har problemer med å tilgi oss selv for gale ting. Hvis vi nemlig bryr oss om at Gud ikke har tilgitt oss for noe galt, så må jo det nettopp bety at vi angrer.
Samvittigheten har garantert en funksjon, men den er som en støvsugerpose 
Den skal fylles med dritt, for deretter å renses rett etterpå. Renses hver dag, for vi skal ikke gå rundt med dårlig samvittighet for ting vi har gjort. Vi skal være takknemlige for at vi er tilgitt, og komme oss videre. I morgen er en ny dag.
Elsk
Og en må skille synd fra synder. Vi er verdig til evig liv, men vi fortjener det ikke. Vi har ikke gjort oss fortjent til det, og det er ingenting vi kan gjøre i hele verden som kvalifiserer oss til å være frelst. Vi har et høyt likeverd fordi Gud elsker menneskeheten.
Det å tro på at en Gud finnes, og at Gud elsker en, det gir meg en trygghet. Det å tro på at han tilgir meg uansett hva jeg har gjort (og jeg har angret på det), det gjør meg faktisk ydmyk og gir meg motivasjon. Det å vite at jeg ikke er kvalifisert, gjør at jeg tenker at vi alle mennesker har svake sider og skyggesider- det gjør at jeg lettere kan bry meg om medmennesker, selv når vi er svært ulike.
Hvor går stegene videre? Elsker jeg Gud virkelig, må jeg jo følge hans bud. Dem kan man tolke litt forskjellig, og det må være opp til hver og en kristen hvordan h*n lever sitt liv. Jeg kan kun ta ansvar for mitt liv. Som Tupac sier: “Only God can judge me”.
Hva betyr forresten bibelordet “I Guds hus er det mange rom”? Hmm…
Jeg synes det er interessant å lese om hvordan du opplever det å være rkisten. Jeg kom til å lure på en ting mens jeg leste teksten din; Hva blir for deg forskjellen, hvis noen, mellom å tro på G-d og å være kristen?
Heidi´s last blog ..Hils på Ulf!
Jeg ble så glad av å lese innlegget ditt!
Dette skriver jeg under på.
Du klarer å gi ord til fundamentale forhold i dette.
Korsbildet ditt ga meg inspirasjon til årets juletrepynt. Takk for ideen.
Til Heidi: Når man er kristen tenker jeg at det er enda lettere å forstå Guds vilje, fordi vi jo tror at Jesu er Gud. Gud blir menneske og sier og viser på en jordnær måte hva som er rett. Og jeg tror på at Jesus er eneste veien til Gud, men jeg tror også at alle mennesker får en rettferdig sjanse. Siden Jesus er større enn døden, er det neppe så vanskelig å få dette til å klaffe, tenker jeg.
Til Predikeren: Det er jeg glad for å høre!
bare kjekt, takk selv!
Martin´s last blog ..Ja, jeg er en Jesus-freak
Det du her beskriver er din opplevelse av det som generelt sett kalles «the religious experience» på engelsk. Det er et biokjemisk fenomen som oppstår i hjernen under gitte forhold, man vet ikke helt hva som trigger det eller hvilken hensikt det tjener.
Når det er sagt, så gjør ikke dette din opplevelse av fenomenet mindre verdifull for deg. At du knytter det opp til et begrepsapparat som utdyper det og gjør det anvendelig for deg i hverdagen er enda bedre. Jeg er nemlig overbevist om at det tjener en eller annen signifikant hensikt, og at alle mennesker på en eller annen måte søker å oppleve dette.
Det som historisk sett har vært problemet med dette, er at de færreste mennesker er bevisste at dette er en rent intern prosess, og at det dermed ikke er applikerbart til andre enn en selv. Tvang, tortur og kriger har blitt iverksatt på grunn av den manglende evnen til å innse dette faktum.
Sånn sett så er de «moderne kristne» (om jeg kan bruke det uttrykket) vel blant de beste i klassen, da jeg har inntrykk av at de fleste av dem for det meste klarer å holde deres egne, subjektive opplevelse av «the religious experience» og dennes innvirkning på deres liv adskilt fra andre menneskers opplevelse av det samme.
HenrikWL´s last blog ..En kursendring…
Til HenrikWL: Spennende det du skriver med biokjemiske prosesser. Som du selv er inne på, trenger jo ikke det på noen måte å motbevise at det kan være riktig, at det også kan være en åndelig prosess. Ellers er jeg selvsagt helt enig med deg i det du sier om “moderne kristne”
Det er jo også derfor religiøs politisk ekstremisme er svakere i Vesten enn andre steder.
En trenger vel ikke å være kristen for å ha en åndelig opplevelse. Langt mindre å anta at en spesifikk mytisk skikkelse er årsaken til disse følelsene.Ei heller å tro at disse teologiske refleksjonene dine om evig liv, hva vi fortjener og ikke og videre, har noen basis i annet enn fri fantasi.
Det fremstår noe underlig når du snakker om hva det innebærer å elske denne jesus. Som om du har implisitt antatt at denne personen, eller hva nå det er, er noe annet enn en mytisk eller historisk person, som i alle tilfelle aldri vil ha noe viten om ditt hemmelige kjærlighetsforhold til ham.
For all del, jeg kan se at du føler deg vel med troen din. Men du vil gjerne kunne dele litt mer av dine innsikter med oss ikke-troende om du ikke leverer de i en religiøs pakke.
Til Sondre: Nå var vel strengt tatt ikke poenget at dette skulle ha å gjøre med mine personlige åndelige erfaringer som jeg kanskje kan skrive om en annen gang. Det skulle være religiøst preik. De som ikke liker det, vel synd for dem
At jeg kunne skrevet annerledes for å nå bredere ut har du gjerne rett i. Skal tenke litt på det der.
Nå forstår jeg ikke hvorfor du ser deg nødt til å poengtere at man må være kristen for å ha en åndelig opplevelse. Det har jeg ikke sagt.
Når det gjelder Jesusen. Jeg sier at jeg tror på ham. TROR =D Get it?
Martin´s last blog ..Sosialliberalistisk våpendrager
da jeg har inntrykk av at de fleste av dem for det meste klarer å holde deres egne, subjektive opplevelse av «the religious experience» og dennes innvirkning på deres liv adskilt fra andre menneskers opplevelse av det samme
kanskje Henrik bør lese den aller siste forskningen på tungetale? Det stillte bl.a. en hel haug med skeptikere i skammekroken da det viste seg at talesenteret i hjernen ikke var aktivt under tungetale…hmm, finner på snodige ord selv osv kritikke stilnet litt da…
Til olec: Det høres selvsagt også veldig interresant ut. Har du noen kilder på det?
Hei Martin,
Lenge siden sist!
Jeg synes det er kult at du har en så åpen holdning om troen din, selv om du vet at det er mange som er uenige med deg – blant annet jeg. Jeg må bare si at jeg synes det kristne moralperspektivet kan være svært vanskelig å akseptere. Jeg tenker spesielt på det at man kan tilgis for alt mulig, inkludert det som går utover én eller fryktelig mange andre mennesker. Det virker på en måte som om Gud tilgir synderen på vegne av dem det går utover, så lenge synderen er frelst.
Men hvis det er slik at det er mange rom i Guds hus, har han vel kanskje et rom som passer for dem som har gjort noe fryktelig galt, selv om de er frelst…?
Åh, og Olec: Tungetale trenger i praksis ikke å involvere språksentrene. Som du kan lese i http://eprints.rhul.ac.uk/369/1/GLOSS.pdf har tungetale (eller glossolalia, som er den vitenskapelige termen) vært kjent blant annet hos pasienter med Wernickes afasi, det vil si skader i språksenteret som har “ansvaret” for innholdet i ordene.
Hei Kjetil =D Godt å se deg igjen. Takk takk.
Jeg tenker at tilgivelse er viktig for å komme videre. Om man hater andre, blir man fanget av dem. Forstår du hva jeg mener? Jeg tror Gud tilgir oss om vi angrer selv for noe galt vi har gjort mot andre.
Så er det selvsagt forståelig at det kan være vanskelig å tilgi folk som ikke angrer på noe ondt de har gjort mot en, men i så fall er det bare synd på dem. Jesus sa til sin far “Tilgi dem for de vet ikke hva de gjør”. Hvis mennesker forstod hvor alvorlig det er å bryte andre ned, og hvilke konsekvenser det kan få, så hadde de kanskje tenkt seg bedre om. KANSKJE =P
Som troende tror man jo at mennesker ikke slipper unna med ondskap, så det hjelper dem lite om de går et helt liv uten å bli arrestert. Finnes det en Gud, vil de jo bli “arrestert” uansett. Men vi skal likevel velsigne dem. For kristne er det jo faktisk (og her er jeg “fundamentalistisk”) en plikt å ikke hate andre. Om vi gjør det, må vi grave i oss selv og be. Og endres.
Angående det du sier med tungetale…kan godt hende at pasienter med wernickes afasi opplever “tungetale” pga skader i språksenteret. men vil du gå derfra og si at alle kristne som mener de erfarer tungetale har skader i hjernen?