Tankekorset

Jeg leste noe i boken “Nasjonalstaten” av Sigurd Skirbekk i dag som gjorde meg sjokkert og sint. Tv-serien “Drømmen om Norge” som ble sendt av NRK i tolv episoder i 2005, fikk kraftig kritikk av Psykoanalytiker Bernt Stokstad, og historieprofessor Øystein Rian. Kritikken er selvsagt treffende, men se bare hvilke svar de fikk tilbake.

Førstnevnte skrev i Aftenposten 28.12.05 at “Den til tider selvpiskende nedvurdering av oss selv, som bl.a. kommer frem i “Drømmen om Norge”, bekrefter i alle fall at masochismen er en del av den norske offentligheten”.

Rian var ikke mindre nådig i sitt innlegg i Dagbladet 01.03.05, da han skrev at serien fremstiller norske 1800-talls bønder som “fjollete, kopete, skitne og dårlig kledde, ei flirende brur som lå i låvehalmen sammen med en fremmedkar (vår sjarmør) natta før hun skulle gifte seg, og en felespiller som spilte falskt. Vi hørte om “et lutfattig land”, “en ung nasjon”, “nasjonalisme importert fra Tyskland”, og vi møtte en manipulerende Bjørnson, som så hvilket uverdig liv bøndene levde, og skulle misjonere overfor dem med bondefortellingene sine – han ble lett gjennomskuet og satt på plass av vår sjarmør som trolig kom rett fra kafèlivet på Grünerløkka, der han må ha lært den ironiserende bondeforakten. Ikke ett ord om at dette var et gammelt bondesamfunn som hadde utviklet en formsans i atferd og skikker som langt overgikk det vi opplever i dagens norske samfunn, at bøndene var gløgge og tilpasningsdyktige, slik økonomi-historikere har påvist i mange år nå”.

Produsentene bak serien gikk dermed ut og forsvarte serien sin i Dagbladet 04.03 samme år, der de skrev at harseleringen var holdbar, fordi “vår nasjonale identitet er et produkt av en målrettet branding-kampanje” og fordi “nasjonalisme sprer seg og kultur er blitt et politisk redskap for å ekskludere folk med annen etnisk bakgrunn”.

Makan til frekkhet og arroganse. Det er ganske utrolig at mennesker – når de blir tatt så tydelig med buksen nede – oppfører seg som drittsekker, blottet for anger eller unnskyldninger. Sannheten måtte vike for “toleransen”, for disse menneskene trodde enkle nordmenn kunne trigges til å bli (mer) rasistiske på grunn av en serie om Norge før i tiden. Vi kunne ikke bli tillatt å få høre om en for flott felles historie, fordi det ville “støtt” minoriteter.

Slikt er ondskap forkledd som godhet.